Naprapati innebærer å diagnostisere, behandle og rehabilitere smertetilstander og funksjonelle problemer i ledd og muskler. Behandlingen bygger på ortopedisk medisin kombinert med god kunnskap om bevegelsesapparatets oppbygning og funksjon. Denne tanken ligger til grunn for naprapatien og kan betegnes som selve kjernen. Funksjon er et sentralt begrep for naprapaten i både undersøkning og behandling. En forandret eller nedsatt funksjon, for eksempel bevegelse, kan påvirke fysiologiske mekanismer i kroppen som i sin tur kan gi ulike smertetilstander.
Behandlingsmetoder
Behandlingene varierer mye, avhengig av smertens karakter, årsak, lokalisering og pasientens individuelle helsetillstand.
Artikulering
En behandlingsmetode som brukes for å øke bevegligheten i ekstremitetsledd.
Elektroterapi
Kan benyttes som et alternativ og ofte i kombinasjon med manuell behandlig.
Manipulasjon
Benyttes for å normalisere beveligheten og funksjonen i ulike ledd.
Mobilisering
En veldig spesifikk og leddnær tøyning. Dette brukes som et alternativ til manipulasjon.
Massasje
Benyttes for å øke blodsrikulasjonen og senke muskel spenninger.
Muskeltøying
Benyttes for å senke muskelspenninger og øke fleksibiliteten i muskelaturen.
Nålebehandling
Naprapaten kan som et komplement til de manuelle behandlingsteknikkene, når det er behov for det, benytte seg av akupunkturnåler i behandlingen av triggerpunkter. Hennsikten rettes mot å bryte den onde sirkelen som opprettholder muskelspenningen på et dypere nivå og med mer spesifik effekt.
Rehabilitering og trening
Etter grunnpinsippet å skape en god balanse mellom styrke og beveglighet for pasienten, utformes individuelle treningsprogram. Rehabiliteringen består av muskeltrening i ulike former, kondisjonstrening og hjemmetøyningsøvelser. Dette benyttes i både forebyggende og rehabiliterende hensikt. Naprapaten gir også råd for å forbedre pasientens arbeidsstilling og/eller teknikk.
Triggerpunkter
Benyttes for å redusere muskelspenninger og minske en viss type smerteutstråling. Pressur(trykkteknikk) blir ofte benyttet som behandling på triggerpunkter, et alternativ kan også være å bruke nåler.
Ofte stilte spørsmål
Behøver jeg trene som har et stillesittende arbeid?
Menneskekroppen er bygget for bevegelse. For at vi skal få en sterk kropp som klarer de hverdagslige belastningene vi utsetter våre kropper for, trenger vi å trene og belaste vår kropp. Vi behøver dessuten å belaste kroppen hardere en hva vi utsetter kroppen for i vårt daglige arbeid. Om den belastningen vi utsetter kroppen for i løpet av 8 timer på jobb er det tyngste vi gjør, er det stor risiko for at vi overbelaster kroppen. Om vi derimot har trent kroppen vår med høyere intensitet ved et par tilfeller i uka kommer kroppen til å være bedre forberedt på den belastningen.
Jeg har et tungt arbeid, så jeg behøver ikke trene noe styrke, myte eller fakta?
For at kroppen skal klare å utføre et relativt tungt arbeid gjennom en hel arbeidsdag kommer de fleste til å behøve å trene i noen form, for å minske risikoen for overbelastning og smerter i kroppen. Det er samme årsak til behovet for trening her, som for den som har et stillesittende arbeid.
Artikler
Naprapati mer effektivt enn legeråd
En svensk studie som er gjort ved Karolinska Institutet i Sverige viser at naprapati er mer effektiv mot rygg- og nakkeproblemer enn de rådene man får hos legen.
Historie
Oakley Smith (1880-1967) tok 1899 eksamen som kiropraktor ved Palmer School of Chiropractic i Iowa. Samme år ble han tatt opp som student ved Medical School, University of Iowa. Etter tre år avbrøt han medisinske studier for i stedet å arbeide sammen med Daniel D. Palmer, kiropraktikkens grunnlegger, ved Palmer School of Chiropractic.
Noen år senere flyttet Smith til Chicago der han åpnet sin egen kiropraktor klinikk. Mens han brøt med Palmer og hans teori om mekaniske forstyrrelser av ryggraden som øverste årsak til sykdom. Oakley Smith hadde en annen teori og snart ville han få støtte for sine ideer.
Under en studietur i Europa kom han i kontakt med de manuelle behandlinger, som var i folketradisjonen i Böhmen (i dag Tsjekkia). Smith var fascinert og tilbake i USA, oppsøkte han Böhmiske innvandrere for å lære mer om disse manuelle behandlingsformene. De erfaringene han fikk var avgjørende for naprapatiens utvikling. 1906 ga Smith sammen med et par andre forfattere ut boken «A Textbook of Modernized Chiropractic». I boken beskrives det som Smith senere skulle komme til å kalle naprapati *.
I 1907 startet Smith den første skolen i naprapati, Oakley Smith School of Naprapathy i Chicago. Dette la grunnlaget for naprapatien, både som begrep og form for behandling. Dette ble markert i 2007 da naprapatien feiret sitt 100-årsjubileum.
* Ordet naprapati stammer fra det tsjekkiske ordet «napravit» som betyr korrigere og det greske ordet «pathos» som betyr lidelse. Som helhet, gir dette naprapatien betydelsen «korrigere årsaken til lidelse.»